Browsing Category

Bokomtale

Bokomtale, Bøker lest i 2018

Bøker lest i 2018 #2 «Ekte fotballfruer 4, Elin» av Hege Norman-Stormbringer

29. januar 2018

elinektefotball

Elin har en sønn som ikke tåler iskrem, og en mann som ikke vil ha henne. Hun har et perfekt ytre og er både den mest treningsvillige og sprekeste dama på fotballaget. Elin drikker aldri midt i uka og gjør aldri noe galt. Men hun overrasker alle, og ikke minst seg selv, når hun flytter til seters for å gjøre seg fet og blid etter samlivsbruddet med Gunnar. Kanskje perfekt ikke var det perfekt livet likevel?

I denne fjerde boken om de ekte fotballfruene er det Elin som har det største fokuset. Alle kjenner henne som den ordentlige og pertentlige som alltid har alt på stell, men overrasker både dem rundt seg og oss lesere med å ta en rekke utradisjonelle avgjørelser. Hvem hadde trodd at Elin kunne være både flammende og lidenskapelig?

Jeg er stor fan av de herlige fotballfruene og fryder meg over alle sprellene de gjør både på og utenfor fotballbanen.

Boken har jeg fått som leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke Forlag.

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2018

Bøker lest i 2018 #1 «Mannen som jaget sin egen skygge» av David Lagercrantz

16. januar 2018

mannen-som-jaget-sin-egen-skygge

Lisbeth Salander i fengsel! Lisbeth Salander soner en kortere straff i et kvinnefengsel og gjør alt for å holde seg unna de interne konfliktene mellom fangene. Men når Benito, fengselets gjengleder og verste innsatte, gang på gang mishandler en ung kvinne fra Bangladesh, går Lisbeth imellom og stopper henne. Benitos posisjon i fengselet svekkes, og hun gjør alt for å hevnes. Lisbeth får besøk av Holger Palmgren. Han har fått tak i dokumenter som kaster et nytt lys over myndighetenes overgrep mot henne da hun var barn. Hun ber Mikael Blomkvist om hjelp med etterforskningen. Sporene leder til en svært rik finansmann, Leo Mannheimer. Hva har Lisbeths barndom med denne rike finansmannen å gjøre? Og hvordan skal Lisbeth håndtere de økende truslene fra Benito og gjengen hennes? I den femte Millennium-boken, Mannen som jaget sin egen skygge, gjør Lisbeth Salander opp med barndommen sin.

«Mannen som jaget sin egen skygge» er den første boken jeg har lest i år. Jeg elsket bøkene de tre bøkene i Millenniumstrilogien som ble skrevet av Stieg Larsson, og ble positivt overrasket over «Det som ikke dreper oss» som var oppfølgeren David Lagercrantz skrev. Det ante meg at det kom til å komme en bok til, og var veldig spent på om forfatteren kom til å levere til forventningene denne gangen.

Selv om boken var helt ok lesning, ble jeg ikke helt overbevist. Jeg syns det var vanskelig å finne den røde tråden i boken fordi det var så mange historier som skulle fortelles. Jeg skulle også ønske at boken handlet mer om Lisbeth Salander og hennes tanker og oppfatninger om det som skjer.

Boken har jeg kjøpt på Ark Bokhandel i Brønnøysund, og skulle det komme flere bøker om Lisbeth Salander skal jeg selvfølgelig lese dem også!

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2017

«Dødelig virus» av Egil Foss Iversen

3. juni 2017

dødeligvirus

Et dødelig virus fra andre verdenskrig blir stjålet fra en gruve i Norge. Major Cato Iversen fra Forsvarets etterretningsorganisasjon tror ikke det er en tilfeldighet at viruset forsvinner samtidig som hans forlovede, virolog Sophie Larsen, er i Tyskland for å delta i et hemmelig forskningsprosjekt. Når han ikke får kontakt med henne, bestemmer han seg for å reise til Tyskland for å finne henne
og det muterte viruset før det ender i en katastrofe verden ikke har sett maken til.

For ca et år siden leste jeg «Ørnens skygge» av Egil Foss Iversen og var vilt begeistret. Nå har jeg endelig fått lest oppfølgeren, «Dødelig virus» og forfatteren skuffer ikke. Hovedpersonen, major Cato Iversen, er fortsatt like sympatisk og troverdig selv om han opplever ufattelig mye ondskap i sin kamp for å redde verden mot det dødelige viruset fra andre verdenskrig. Jeg liker også at man kommer litt mer under huden på Cato når han desperat prøver å få kontakt med sin forlovede, virolog Sophie Larsen, som har forsvunnet mens hun deltar i et hemmelig forskningsprosjekt i Tyskland.

Boken er råere og mer intens enn forgjengeren, og jeg kunne nesten ikke legge den fra meg. Jeg anbefaler den virkelig, og må også legge til at du nødvendigvis ikke trenger å ha lest «Ørnens skygge» først. Tar jeg ikke helt feil kommer det en tredje bok om Cato Iversen til høsten.

Boken har jeg fått tilsendt fra forfatteren, og er den trettende boken jeg leser i år.

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2017

«Simones Arv» av Josephine Moon

28. april 2017

simonesarv

Tekanner på rekke og rad og stabler med tyrkiske teglass til smaksprøver. Ristede marshmallows, sjokoladebiter, jordbær med sjokoladetrekk og trøfler – fristelser i høye glasskrukker – det er som om de trygler deg om å smake. Kate har hatt verdens beste jobb som teblander og designer i en stor og særegen tebutikk. Nå har hun arvet halve firmaet fra sin mentor og sjef, Simone. Det er et nytt og stort ansvar, og Kate er usikker på om hun er den rette til å videreføre Simones visjon for butikken. Heldigvis har hun et ekteskap som tåler alt. Men hva skjer når hun reiser fra Australia til England, for å åpne en tebutikk der, og lar ektemannen være igjen hjemme med de to sønnene? Leila har nettopp fått sparken. Elizabeth har nettopp oppdaget at mannen har bedratt henne. Begge trenger en ny start. Kan de tre kvinnene – mot alle odds – gjøre suksess?

Boken om Kate, Elizabeth og Leila er en utrolig fin og koselig bok om å tørre å ta det skumle steget og starte på nytt. Den er full av beskrivelser av tesorter, smakskombinasjoner, farger og vakre ting, og fikk meg virkelig til å senke skuldrene og bare nyte. På baksiden av boken står det at den australske forfatteren, Josephine Moon, blir kalt Australias første «foodie fictinon author» og at bøkene hennes beskrives som sjokoladebrownies. Jeg elsker brownies, og leser mer enn gjerne flere slike bøker.

Er du ute etter en feelgood bok av første klasse, er dette boken for deg!

«Simones Arv» har jeg kjøpt på Mega på senteret der jeg jobber, og er den tolvte boken jeg leser i år.

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2017

«Selfies» av Jussi Adler-Olsen

19. april 2017

Aschehoug_AdlerOlsen_Selfies_magebind

 

Avdelingen står i fare for å legges ned på grunn av lav oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dypt psykotisk tilstand, knyttet til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl, Assad og Gordon:
Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å rane en nattklubb når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til. Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på dem.
En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse hendelsenene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å være en sammenheng mellom dem.

Endelig en ny bok fra min favorittkrimforfatter, Jussi Adler-Olsen. Jeg har faktisk ventet i over to år på denne boken fordi jeg kjøpte «Den grenseløse» på dansk rett etter at den hadde kommet ut i Danmark i 2014.

«Selfies» skuffer aldeles ikke og var en perfekt påskekrim. Jeg liker utrolig godt måten forfatteren skriver på; spenning og humor går hånd i hånd, og plotet der flere av karakterene i boken går i sirkler rundt hverandre er utrolig bra. Jeg har ikke vært noen stor fan av Rose i noen av bøkene, men i «Selfies» får vi vite mer om Roses fortid og hva hun har vært igjennom, og det har gjort at jeg ser henne i et annet lys. Nå gleder jeg meg til å følge både henne, Carl, Assad og Gordon videre.

Boken har jeg kjøpt på Ark i Brønnøysund der jeg jobber, og er den 11 boken jeg leser i år.

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2017

Oppsummering – bøker lest i mars 2017 ☆

18. april 2017

Der var påsken over, og jeg har storkost meg med lesing, filmtitting og turer sammen med venner og familie. Jeg tenkte jeg skulle skrive en bokomtale om boken jeg har lest i påsken; «Selfie» av Jussi Adler Olsen. En herlig påskekrim i kjent Jussi-stil. Men så oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg ikke har skrevet noe om bøkene jeg leste i mars. Så her kommer det nå en oppsummering av min marslesning :)

Kiven_kalr_dumy_6902

Canterbury Plains, 1907. Gwyneira McKenzies oldebarn, Gloria Martyn, har en lykkelig barndom på idylliske Kiward Station inntil den dagen hennes foreldre sender henne til England på kostskole. Gloria mistrives dypt og legger på egen hånd ut på en farlig reise for å komme hjem til sitt elskede New Zealand. Det skal vise seg å bli en reise som vil endre henne for alltid.

«Kivien kaller» er bok nummer tre i Sarah Larks trilogi om Gwyneira McKenzie som emigrerte fra England til Australia på midten av 1800-tallet, og hennes etterkommere. Jeg har alltid vært glad i familiesagaer, og dette er en av de bedre. I «Kivien kaller» får vi en nydelig avslutning på beretningen om Gwyneira og hennes familie, og sirkelen sluttes for alle karakterene som har blitt så kjære for meg. Spesielt godt likte jeg beretningen om oldebarnet Gloria som møter en nesten umenneskelig skjebne i sin kamp for å komme tilbake til Kiward Station.

Boken har jeg fått som leseeksemplar fra Bazar Forlag.

elsket

Den siste boken i Calendar Girl-serien måtte jeg jo også få med meg. Boken der vi følger Mia i oktober, november og desember er bedre enn forgjengeren og jeg likte godt at hun ikke lenger jobber som eskortepike, men heller prøver å leve et normalt liv sammen med familien.

Boken har jeg fått som leseeksemplar på Ark i Brønnøysund der jeg jobber.

menneskefluene

I mars ble det arrangert bokbad her i Brønnøysund, med Hans Olav Lahlum som gjest. Det ble et par fantastiske par timer sammen med denne herlige forfatteren, og i bokbadlokalet var det stinn brakke. Helt herlig. I den anledning ble «Menneskefluen» valgt ut som bok i lesesirkelen jeg er med i, og en bokomtale kommer når vi har hatt møte og fått diskutert litt. Men jeg kan jo røpe at jeg likte boken VELDIG godt :)

blodige strender

Tjueåringen Halvor Skramstad befinner seg i New York etter at båten hans, M/T Vivian, ble torpedert utenfor Palm Beach i Florida. I New York finnes Nortraships arkiver med de såkalte Bad Elements Lists, dvs. lister med navn på sjøfolk som har begått forseelser eller på annen måte anses som skadevirkende. Et sted i dette arkivet finnes Halvors navn. Med hyre på Kronprins Olav og håp om å komme til England legger Halvor ut på havet igjen. Siden gjør han marinetjeneste om bord i dampskipet Miragem, som seiler i en hemmelig operasjon på kysten av Nord-Afrika. Krigen til sjøs er et stadig mer dramatisk og blodig bakteppe for skildringene av Halvors tjeneste som matros, og av uhyggelige møter med svartelister, domstoler og elendige fengselsforhold. «Blodige strender» følger Halvor fram til D-dagen i juni 1944, i hans kamp for de allierte, for egen verdighet og for å vinne tilbake sin elskede Muriels kjærlighet.

Jon Michelets bøker om sjømannen Halvor Skramstad har tatt meg med storm, og endelig fikk jeg satt meg ned for å lese bok nummer fire i serien. Som de tre foregående er de spekket med spennende hendelser, fakta fra andre verdenskrig og rørende personlige betraktninger fra Halvor Skramstad selv. Trass i at det kan være livsfarlig å føre dagbok i utenriksfart i 1942 tar han likevel sjangsen og vi får et innblikk i hvor tøft det er å være en ung krigsseiler. Denne bokserien kan jeg virkelig anbefale.

Boken har jeg fått som leseeksemplar på Ark Brønnøysund der jeg jobber.

Til nå i år har jeg lest ni bøker og ligger langt etter skjema der målet er 52 bøker lest i år. Men pytt pytt, jeg kan enda sette inn støtet og forhåpentligvis klare det :)

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2017

Mars, sol og vinterferie :)

4. mars 2017

Tenk at det har blitt mars allerede! Solen skinner, dagene har heldigvis blitt lengre og her i huset koser vi oss med vinterferie. Februar var både kald og sur, med tusen ting på gjøremålslista samtidig som den forhatte influensaen kom på besøk. Dermed ble det lite blogging, men heldigvis har jeg virkelig fått roen over meg til å lese. Her kommer en liten oppsummering over bøkene jeg leste forrige måned.

folket

Annet selvstendige bind om Haakon og Maud danner det dramatiske høydepunkt i historien om vårt første kongepar. Handlingen begynner med at den danske sjøoffiseren og hans engelske prinsesse flytter inn i en leilighet i København. Etter ni år i strid med familie og fedreland, ender det med at de holder inntog på et ubebodd slott i et kongerike der de hverken har slekt eller venner. Bare et folk som jubler dem i møte.

For første gang blir historien om 1905 sett fra det unge parets side. Forfatteren har gjennomsøkt kongelige arkiver over hele Europa og lar ingen bautasten ligge urørt. Her får vi vite, ikke bare hvorfor Norge valgte prins Carl og prinsesse Maud, men hvorfor de valgte Norge – for seg selv og for sitt eneste barn.

Dette er bok nummer to i Tor Bomann-Larsens serie om kong Haakon og dronning Maud. Det er utrolig interessant å lese om hvordan det unge paret hadde det i tiden før de ble konge og dronning av Norge i 1905, og boken er spekket med fakta og bilder som for det meste er tatt av Maud selv.

IMG_5821

I lesesirkelen jeg er med i har vi lest «To søstre» av Åsne Seierstad i vinter. I februar møttes vi for å diskutere boken, selvfølgelig med litt godt å spise, og vi syns alle fire at boken var både intens og lærerik. Seierstad skriver godt og har flere interessante vinklinger. Det som opptok oss mest var nok det ekstreme kvinnesynet vi leste om i deler av den. Anbefales på det sterkeste.

cinder

En dødelig pest herjer i Ny Beijing. Da stesøsteren til den begavede mekanikeren Cinder blir smittet av den fryktede pesten, er det Cinder som får skylden. Så en dag kommer prins Kai inn i livet hennes, og brått befinner hun seg midt i en intergalaktisk strid …

Endelig har boken om Cinder kommet på norsk. Jeg har lenge tenkt å lese den på engelsk, men det har alltid sneket seg bøker foran i køen. Nå har jeg imidlertid lest den, og jeg falt helt for historien om mekanikeren Cindy som en gang langt inn i fremtiden havner i et eventyr hun aldri kunne forestille seg. Det er spenning fra første til siste side, og nå venter jeg spent på de neste bøkene i Månekrøniken.

«Folket» og «To søstre» har jeg kjøpt på Ark Bokhandel i Brønnøysund der jeg jobber. «Cinder» har jeg fått som leseeksemplar på samme sted. Det betyr at jeg til nå har lest 5 bøker i år.  Jeg er vel ikke helt i rute til å nå målet mitt på 52 bøker i år, men det får så være. Det viktigste er at jeg koser meg når jeg leser.

God helg ♥

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2017

«Skyggesøsteren» av Lucinda Riley

26. januar 2017

skyggesøsteren

Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne opphavet sitt. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London, og blir samtidig starten på en helt ny tilværelse. Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.

«Skyggesøsteren» er den tredje romanen i serien om de syv søstrene, og her møter vi den gåtefulle Star som havner i London for å finne ut mer om sitt opphav. Så langt er dette min favorittbok av de tre, og jeg liker best de delene av boken som tar for seg nåtiden og Stars jakt på å finne sine foreldre. Det er mulig at bokhandelen Star begynner å jobbe i er medvirkende til dette. Gi meg en bokhandel, og jeg er solgt. Men det er også utrolig rørende å lese om forholdet som oppstår mellom Star og lille Rory, nevøen til Orlando som eier bokhandelen Star jobber i.

I bokhandelen finner Star dagbøkene til Flora som levde hundre år tidligere, og disse dagbøkene hjelper Star med å finne svar på spørsmålene hun har. I begge historiene er det løsninger og vendinger jeg ikke hadde forutsett, og det likte jeg spesielt godt.

Boken har jeg fått som leseeksemplar fra Ark Bokhandel der jeg jobber, og er den andre boken jeg leser i år.

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2017

«Det hemmelige løftet» av Annette Dutton

18. januar 2017

dethemmelige

Rystet leser australske Sarah en avisartikkel om «de glemte barna». Engelske barn fra fattige familier ble sendt til Australia, ofte uten at foreldrene deres fikk vite om det. En mistanke begynner å gjøre seg gjeldende hos Sarah: Er faren hennes et av disse barna? Han vokste opp på et av barnehjemmene som er nevnt i artikkelen.Sarah begynner å undersøke saken, og hun blir overrasket når sporene fører til Tyskland og «barnetransporten» i forbindelse med andre verdenskrig.

«Det hemmelige løftet» av den tyske forfatteren Annette Dutton er en sterk bok som tar for seg skjebnen til mange av barna under andre verdenskrig. 15 årige Leah fra Frankfurt får en tøff start på voksenlivet når hun blir sendt til England for å slippe unna konsentrasjonsleirene. I begynnelsen minte boken meg om «Barna på Toget» av Christina Baker Kline og «Brevet» av Kathryn Huges. Men etterhvert skjønte jeg at denne boken sto fullt og helt på egne ben, med enkelte vendinger som gjorde leseopplevelsen min ekstra god.

Boken hopper frem og tilbake i tid, og vi får historien fra flere sider. Dette mestrer forfatteren med glans, og jeg kan trygt anbefale «Det hemmelige løftet»!

Boken har jeg fått som leseeksemplar på Ark Bokhandel der jeg jobber, og er den første boken jeg leser i år.

signatur2

Bokomtale, Bøker lest i 2016, Oppsummering

Oppsummering – og et aldri så lite jubileum ☆

28. desember 2016

fullsizerender-24

Her kommer et lite oppsummeringsinnlegg på tampen av 2016, som jeg regner med har vært både merkelig og innholdsrikt for oss alle.

Jeg har lest ferdig «Kongstanken» av Tor Bomann-Larsen, som handler om hvordan Kong Haakon og Dronning Maud ble nettopp konge og dronning i Norge i 1905. I begynnelsen var det en liten utfordring å lese den, med alle navn, årstall, familierelasjoner og kriger som også er en viktig del av historien. Men etterhvert fikk jeg taket på det, og ble helt oppslukt av den nydelige kjærligheten som oppsto mellom Carl (som Haakon egentlig het) og Maud.

Til frokosten i dag leste jeg også ferdig «The Heir» av Kiera Cass, som er en oppfølger til den utrolig populære «Eliteserien», og her treffer vi Eadlyn som en dag kommer til å ta over som dronning av Illéa. Men før det kan skje må hun også gjennom en Utvelgelse, og innerst inne er hun ikke særlig villig. Boken er ikke oversatt til norsk enda, så jeg har lest den på engelsk. Jeg har storkost meg med å lese den, og liker veldig godt konseptet der Hunger Games møter Ungkaren i et fargesprakende og glamorøst eventyr.

Dette er nok den siste boken jeg rekker over i 2016, og jeg har tilsammen lest 49 bøker. 52 bøker var målet, men dengang ei… Så antallet bøker får stå som mål for det nye året også!

Jeg gleder meg til å fortsette bloggingen i 2017, kan jo ikke gi meg nå som bokbobla går inn i sitt åttende år. I går hadde vi nemlig 7 års jubileum, og her kan du lese det aller første innlegget jeg la ut :)

Ha en fortsatt god julefeiring, jeg håper du har fått alle bøkene du ønsket deg til jul ;)

signatur2